fredag 27. april 2018

Karamellen

Dagene etter konserten har vært surrealistiske. Støl i hele kroppen fordi den stod i spenn lenge før jeg ankom Festningsplassen. Konserten lå lenge bakerst i hodet mitt, mens fokuset var på å ta meg inn i folkemengdene uten å skremme folk med irrasjonell adferd. Jeg smilte og lo hver gang jeg traff kjente, noe det var mange av. Det var knallhardt men godt allikevel.

En fantastisk opplevelse, men i høyeste grad altoppslukende. Etter konserten glemte jeg masse utstyr i konsertområdet fordi jeg var mer opptatt av å snuble ut av massene og komme meg inn i smulere farvann så fort den var over. Søvnen har vært urolig siden da, batteriene har stort sett vært tomme, konsentrasjonen har vært skrudd på "spredt" og jeg har vimset rundt meg selv uten å egentlig ha helt kontroll på hvor og hvem jeg er.

Men...Jeg klarte å gjennomføre konserten! Jeg klarte å mestre det viktigste for meg der og da. Alt rundt den, både før og etter har vært preget av kaos. Men jeg klarte å spille og synge musikken min med toner som ikke ble "mutet" av PTSD. Jeg klarte det! Musikken min får du aldri!

Og jeg klarer faktisk å fokusere på at jeg klarte nettopp det. Jeg klarer å la være å bli fly forbannet fordi jeg ikke klarte å huske å ta med alt jeg trengte til konserten, og å glemme noe av det andre når jeg forlot. Jeg klarer å suge på karamellen, som var konserten!

Jeg er tilbake i hverdagen. Ingenting har blitt bedre der i så måte. Jeg er fortsatt usikker overalt hvor jeg ferdes. Jeg er fortsatt slått ut av utmattelsessyndromet.  Men allikevel har jeg lagt en murstein til tårnet av indre styrke. Det kan jeg ikke komme forbi. Den ligger der og lyser, et sted langt nede i mørket. Klarer jeg å bygge det så høyt at det kommer opp i lyset? Det gjenstår å se! Styrke er helt avgjørende for at jeg skal klare å stå i mot og bekjempe alle utfordringene jeg møter.

Våren er kommet. En vakker tid. En gunstig tid for meg til å forsøke å fokusere til en viss grad vekk fra plagene og lidelsen. Forsøke å glede meg over svanens sang fra vanndammene på jordene, og andre fugler som etablerer seg i området og gleder seg over den viktigste tiden i deres liv, nemlig når de kommer i gang med neste generasjon.

Men fortsatt er det dag for dag som gjelder. Små skritt gjennom de gode og dårlige av dem. Og mange blandede!

Til bry for andre

Jeg leste en kronikk av Mahmoud Farahmand i Nettavisen i dag 11 mai 2018, hvor han forteller om en soldatkamerat som tok livet sitt. Soldate...