lørdag 18. november 2017

Fra betydelige tap til de mindre


Konsentrasjon. Den ble borte et sted på ferden hit. Gjennom mentale busker og kratt. På veien fant jeg imidlertid utmattelse og angst. Jeg mistet også motet og gleden over livet. Sykmeldt. Mønstret av. Hengt uniformen i skapet. Jeg er nullstilt på mange områder. Enkle ting har blitt svært vanskelig. For tredje gang i år har jeg fylt feil drivstoff på bilen. Dieselbiler trives ikke med 95 oktan bensin. Og det blir svinedyrt hver gang. Når tanken skal tømmes og filtre skal byttes. Hvordan kan så det skje? Gang på gang? Jo, jeg vokter omgivelser. Fokuserer på de som passerer. Sjekker bilene, husene. Lytter etter uvanligheter. Og jeg ble til slutt repatriert fra å fylle drivstoff. 
Det ble også kostbart når jeg glemte å skru til mutterne på hjulene på bilen når jeg byttet til sommerdekk. Karosseriarbeider og nye felger. Men ingen ble heldigvis skadet. Hver dag drar jeg på meg et eller annet bare fordi jeg ikke konsentrerer meg. Jeg husker ikke hva jeg gjorde nylig, og føler at det er én hjernecelle som går på ei trinse rundt der oppe, og når den er opptatt med én ting så får den ikke konsentrert seg om noe annet. Simultankapasiteten døde og er begravet et eller annet sted langs den steinete delen av livets sti som jeg har tilbragt mye tid langs i det siste. Og jeg kunne ha banket pannen til blods hvis jeg ikke hadde vært mer forsiktig med det som flyter i væske på innsiden av den. Jeg kunne ha drukket meg sanseløs og kastet meg i veggen, røyket opium eller satt sprøyter, hadde det ikke vært for at det ikke ligger til meg å gjøre det. Jeg kunne også ha kastet meg fra en bru og ned på frosset vann.
Men. Men... Det eneste som kommer av seg selv er selve livet. Men hvordan jeg møter det er i stor grad opptil meg. Jeg kan sitte og se i den berømmelige sorte bordplata og la tårene dryppe over alle de gangene jeg har gått på trynet når jeg skulle gjøre noe. Eller jeg kan begynne på nytt. Tøye evnen til å få til noe. Skape små seire i livet.
”-Som du selv sier så er det mye makt i ord, kjæresten min. Hvis du sier til deg selv at du er ubrukelig, ja da blir du fort det”.
Angela minner meg på at det er viktig å fare pent med seg selv. Den første som dytter selvtillit inn er jo meg. Og jeg kan noe. Jeg kan mye. Men det må gjøres i trygge omgivelser og i små porsjoner.
For tiden jobber jeg med å lage en blogg med historieartikler. I små doser strever jeg med ting jeg ikke er glad i, nemlig nettstedredigering. Men det gjøres ikke av seg selv. Innholdet er artikler jeg har skrevet tidligere. For konsentrasjonen er ikke tilbake i stor nok grad til research og artikkelproduksjon. I alle fall ikke å gjennomføre intervjuer. Om den kommer vet jeg ikke, men jeg er optimist.  Jeg må ofte bryte av og ta en hvil eller en lur. Men det er bedre enn å ligge på sofaen hele tiden. Fryktelig slitsomt. Jeg har aldri hatt behov for mer enn seks timer søvn. Nå sover jeg i tolv. Eller sover er vel overdrevet, men jeg forsøker å sove.
Lenge fokuserte jeg på hvor ille dette var. At jeg ikke kan gjøre mye, spesielt ikke ute blant folk. All feilingen. Men nå har jeg snudd det og suger på de karamellene jeg får. De små seire. Hvis jeg klarer bare en halv time med blogg- og nettstedarbeid, ja så er det det jeg klarer. Hvis jeg skal få igjen selvtilliten som igjen forhåpentligvis gir meg energi og konsentrasjonen tilbake, så må jeg være snill mot meg selv. Og bygge opp igjen.

Etter anmodning har jeg igjen blitt kvalifisert til å fylle drivstoff, dog med prøvetid. Måten jeg gjør det på er at jeg tar drivstoffpistolen av og tar et bilde med mobiltelefonen av den tomme slot,en og den ved siden av. Og sender den til Angela. På den måten får jeg dette riktig. Det er alltid en løsning. Man må bare se bort fra det faktum at man er nederst i kastehierarkiet, blant pariaene! We are all in the gutter but some of us are looking at the stars. So am I!


Da kjenner jeg det er på tide å hvile, vel vitende om at jeg har skrevet det 32 blogginnlegget mitt. Og det føles godt. Sliten men fattet!
God lesning og et godt liv der du ferdes og i det du gjør!

"Gi det en sjanse"

Inne i den tredje uken på Modum Bad. Trykket er høyt nå. Aktiviteter jeg har unngått i lang tid kommer som perler på en snor her oppe på ste...